Sååå glad!

Tenk at det kan være så kort tid mellom å være helt nede og helt på topp! Først sitter du der på de ubehagelige trekrakkene, og føler tiden til det er din tur er uendelig lang. Du er like hvit i ansiktet som frakken du har på deg, og prøver å tenke på alt du kan, som selvfølgelig aldri kommer når du sitter der og venter. Du er selvfølgelig sist på listen, og ser de foran deg skifter ansiktsfarge fra hvit til rød, og etter litt er de enten utrolig lettet eller utrolig skuffet. Når navnet ditt blir ropt opp, alltid med noe vanskeligheter, og du får et tema som du forhåpentligvis har litt greie på går det egentlig greit. Ok, du kan kanskje ikke svare på alt du blir spurt om, men det flyter liksom avgårde på et vis, du er iallefall igang. Du begynner å lure på hvor mye han egentlig skal spørre om før han sier det er greit. Når du endelig er ferdig med det ene temaet, går det rett over til det andre. Og fra det andre til det neste. Uten at han ser på klokken, det mål vel snart være greit vel? Neida, han drar det ut til det uendelige, føles iallefall sånn! Men så endelig; Takk. Du er ferdig! Men gikk det greit? Var det takket bra eller dårlig. Du tenker han må jo si hvis du har strøket. Han kan ikke bare si takk, ta av seg de blå plasthanskene og gå uten å si at du må ta den om igjen hvis du må det. Du tror det gikk greit, du håper det. Han begynner å skrive under testatkortene. Du stiller deg i køen, han må vel skrive under ditt og. Joda, han tar i mot det og skriver kjappt under. Du greier ikke slutte å smile, du har bestått! :D En syk, syk følelse! Tenk at det gikk denne gangen og, tenker du ;)