Den gangen lexie forsvant

Kommer til å huske fredag den 13 juli 2012 for det en god stund fremover. Kom hjem etter jobb på fredag, litt senere enn vanlig fordi det skjedde litt mye på jobb rett før stenging og var å handlet etter det. Det første jeg hørte da jeg kom inn var et pip fra brannversleren, typ sånn det kommer når det er dårlig batteri. Hadde fjernet den i stuen noen dager før for det samme skjedde med den og lexie ble så redd så tok utav batteriene. Den lå i vesken så trodde det var den som hadde våknet til live igjen og tenkte ikke mer over det. Da jeg åpnet døren til rommet var det ikke en logrende lex som kom ut av døren, men jeg så et kaos og ingen hund. Da kan du tro jeg fikk panikk..

Kommer gjerne ikke så godt frem på bilde, men er ikke slik det pleier å se ut. Klær, fat, isoporbiter og veltet vannskål på gulvet. Og et knust vindu med tydlige gnagemerker i hjørnet. Og ingen hund. Fikk helt sjokk, var ikke det jeg forventet i det hele tatt. Hvem kunne forutse at brannalarmen på en av de andre soverommene skulle gå tom for batteri og stå å lage lyd hele dagens mens jeg var vekke, noe som igjen førte til at lex hadde fått fullstendig panikk og presset seg ut vinduet?

På bildet ser du sprekken hun er kommet seg ut av. Tenk størrelsen på lex og størrelsen på den sprekken der.. Skjønner ikke at det er mulig en gang...

 Utenfor vinduet ser du hvordan hun har gravd i isoporen for å få åpningen større.. Tenker på hvor lenge hun må ha holdt på for å komme seg ut, er litt av et arbeid hun har utført både inne og ute..

Ingen lexie å se.. Måtte jo gå ut å lete etter henne, men hvor skulle en begynne? Greit, vi har jo vært en del tur rundt på voss, men hun er jo ikke så godt kjent. Begynte der vi går tur om morgenen, ingen hund. Fant ut det gjerne var lurt å ringe politi og vakthavende veterinær på klinikken, løp deretter videre. Ingen vofs i sikte. Stoppet og plystrert flere ganger underveis før jeg løp videre. Spurte folk på veien om de hadde sett en brun/hvit mellomstor hund i område, men det hadde de ikke. Ringte til mamma. Hikstet frem at lex var forsvunnet. Løp videre. Da jeg kom opp til skoggrensen fant jeg ut at det kanskje var lurt å løpe hjem igjen å få av brannvarsleren og evt åpne døren i tilfelle hun kom hjem. Møtte en dame på veien med hund. Greide så vidt å forklare hva som var skjedd, for når jeg begynte å tenke på det ble det bare mye verre. Men hun skulle kontakte folk som bodde i nærheten og legge det ut på fb. Var ikke mye vits i at jeg gjorde det, siden jeg har meget få venner som befinner seg på voss.. Løp videre og sjekket et siste sted før jeg løp hjem. Spurte naboen på veien om de hadde sett noe, men heller ikke de hadde sett hex. Hjemme fant jeg to pipende brannvarslere, som raskt ble batteriløse, lot døren stod åpen og var klar til å løpe ut igjen. Hørte noe bjeffing, men det var ikke lex. Tenkte jeg kunne plystre før jeg løp igjen og plutselig kom hun :) Var så lettet at jeg bare gråt og gråt. Så godt som uskadd var hun tilbake. Noen sår på beina etter iherdig gravearbeid og sår på snuten etter å ha presset seg ut av vinduene var de eneste skadene jeg fant utenom at hun var tydlig stresset.

Så alt i alt gikk det bra tilslutt. Så for meg at jeg var den neste som skulle få avlivet hunden min på klinikken etter at hun hadde blitt påkjørt, men heldigvis slapp jeg det!

Traff naboen senere på kvelden og de så at hunden var vel tilbake. De hadde no vært ute å kjørt rundt å sett etter henne etter jeg hadde sagt hun var vekke. De hadde selv hatt hund som var kommet vekk hjemmefra og skjønte hvor fortvilet jeg var. Snille naboer her på voss :)

Heldigvis har hun ikke tatt skrekken av rommet og hun har vært alene hjemme her siden det skjedde uten å freake out.

Brannvarslerne kommer nok ikke opp igjen her før vi reiser om en uke, men lurer litt på vordan jeg skal gjøre det hjemme. Får vel skifte batteri hver måned eller noe for å unngå at noe sånt skjer igjen og gjerne begynne å øve på at skumle lyder ikke trenger å være så skumle. Håper bare at jeg aldri trenger å måtte oppleve noe sånt igjen!